Selektiv mutisme hos barn kan lett bli oversett, og da får ikke barnet adekvat hjelp. Dette forteller førsteamanuensis i barne- og ungdomspsykiatri Kristin Romvig Øvergaard og psykolog og forsker Beate Ørbeck. De er begge forskere ved BUP-forskningsenheten ved Oslo Universitetssykehus og har i mange år forsket på selektiv mutisme og hvilken behandling som er mest optimal. De har blant annet hatt en studie som har pågått i over 5 år.
I denne episoden av Psykopoden kan du blant annet høre om hvordan det arter seg for et barn å ha selektiv mutisme, hvordan det påvirker omgivelsene og i hvilken aldersgruppe det er vanligst. Kristin og Beate understreker nødvendigheten av grundig undersøkelse før diagnostisering og beskriver hvordan trinnvis behandling som følger barnets tempo har vist seg å være til god hjelp.
Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ for lydfil, episode 69
--------
Episode 68: Psykodynamisk barneterapi
I barneterapi snakker barnet gjennom leken. Terapeuten følger barnet og deltar aktivt. Terapeuten har ansvar for at barnet erfarer trygge rammer hvor det som kjennes som vanskelige følelser, kan vises fram og bli tatt imot, sier Rune Johansen i denne episoden av Psykopoden
Rune Johansen er psykiater og barne- og ungdomspsykiater med lang erfaring som psykodynamisk psykoterapeut for barn, ungdom og voksne. Han er også lærer, veileder og terapeut for leger og psykologer som utdanner seg innen psykodynamisk terapi. Rune Johansen har bidratt i teoriutvikling, utvikling av veiledningspedagogikk og i empiriske studier.
I denne episoden får du høre om hvordan empirisk støttet psykodynamisk barneterapi kan hjelpe på et mangfold av symptomer, hvordan det gjennomføres, hvem som kan ha nytte av behandlingen. Det understrekes også hvor viktige foreldrene er i barnets terapeutiske prosess. Rune Johansen beskriver hvor forskjellig barnets vansker kan vise seg i terapirommet i møte med terapeuten.
Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ for lydfil, episode 68
--------
Episode 67: Psykoterapi med hester
Mange har glede av psykoterapeutisk behandling som involverer hest. Mange ungdommer beskriver denne terapiformen som motiverende og dermed ser det ut til at ungdommen i større grad følger opp hele behandlingsforløpet.
Terapi med hest kan brukes som enkeltstående behandling eller i kombinasjon med andre behandlingsformer. Den kan gjennomføres med basis i ulike behandlingsretninger som for eksempel psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi.
I denne episoden har vi invitert Norunn Kogstad til Psykopoden. Norunn er ph.d.-kandidat ved NTNU, spesialist i voksenpsykiatri og utdannet innen psykodynamisk psykoterapi. Hun holder på med et ph.d.-prosjekt knyttet til psykodynamisk orientert hesteterapi.
I denne episoden får du høre om hvordan en manualisert psykodynamisk orientert terapi med hest kan gis som et tillegg til annen behandling for ungdom med personlighetsforstyrrelser. Hun forteller at hensikten med terapi med hest er å komme raskt og trygt inn på temaer som er viktige for den enkelte ungdom.
Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ for lydfil, episode 67
--------
Episode 66: Personlighetsforstyrrelser hos unge
Personlighetsforstyrrelser debuterer ofte i ungdomsårene, men blir ikke alltid diagnostisert. Da risikerer vi at ungdommer ikke får det behandlingstilbudet de trenger. Personlighetsforstyrrelser i ungdomsårene innebærer ofte stort funksjonsfall med frafall fra skole og vanskelige relasjoner til familie og venner. Likevel blir ofte ikke personlighetsforstyrrelser diagnostisert før ungdommen har blitt voksen. Grundig diagnostiseringspraksis i barne- og ungdomsfeltet er viktig.
I denne episoden har vi invitert Ingvild Aurebekk. Hun er ph.d.-kandidat ved Universitetet i Oslo og tilsatt som barne- og ungdomspsykiater ved Sykehuset Østfold. I ph.d.-prosjektet ser hun på nettopp diagnostisering av personlighetsforstyrrelser hos ungdom.
Ingvild forteller at noen av kjerneutfordringene hos ungdom med personlighetsforstyrrelser er problemer med selvfølelse og identitet, nedsatt evne til selvstyring, en tendens til å misforstå andre og vanskeligheter i nære relasjoner. Ved å vurdere alvorlighetsgraden av vansker på disse områdene, vil behandlingen bedre kunne tilpasses den enkelte ungdom.
I denne episoden får vi høre om den nye alternative DSM-5 modellen for personlighetsforstyrrelser (AMPD). AMPD og søkelys på alvorlighetsutfall og funksjonsnivå kan være et bidrag til bedre hjelp for den enkelte.
Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Tekstalternativ for lydfil, episode 66
--------
Episode 65: Bipolare lidelser
Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som karakteriseres av svingninger i stemningsleie. Lidelsen rammer ca 2 % av befolkningen. Vi skiller mellom bipolar lidelse type 1 og 2, der type 1 karakteriseres av perioder med depresjon og mani, mens en ved type 2 opplever perioder med depresjon og en mildere form for mani, såkalt hypomani. En del med bipolar lidelse opplever psykosesymptomer som del av en depresjon og/eller mani, og bipolar lidelse regnes derfor som en psykoselidelsene.
I denne episoden har vi invitert Siv Hege Lyngstad til Psykopoden. Siv Hege jobber som overlege i bipolarteamet ved Nydalen DPS, Oslo Universitetssykehus, og har møtt og behandlet mange pasienter med denne lidelsen.
I episoden får du høre at tilstander som vi i dag omtaler som mani og depresjon ble beskrevet allerede i antikken, og sammen med programleder går Siv Hege gjennom noen sentrale trekk i historien om bipolar lidelse. Du får høre om hva som er typiske symptomer ved mani og depresjon, og at symptombildet av og til kan være så alvorlig at tvangsbehandling kan bli aktuelt.
Siv Hege forteller også om at mange med bipolar lidelse har komorbide lidelser, bl.a. ruslidelser. Siste del av episoden er viet til hva vi vet om virksom behandling, og om hvordan det går med personer med bipolar lidelse over tid.
Tekstalternativ for lydfil, episode 65
Serien Psykopoden har blitt til etter oppmodinger fra legestudenter som er i psykiatriterminen ved Universitetet i Oslo. En del av episodene vil ta for seg aktuelle emner fra denne undervisningen. Ofte vil de være en introduksjon til de ulike emnene men de vil i hovedsak ikke kunne sies å dekke de ulike læringsmålene. Vi håper imidlertid at flere enn legestudenter vil ha glede av dem.
Kontaktperson for Psykopoden er Jan Ivar Røssberg