Historier Som Endret Norge

Helvetesdebatten – Talen som rystet Norge:

«Hvordan kan du legge deg til å sove om kvelden uten å vite om du kommer til å våkne i din egen seng eller i helvete?»

En søndag i januar 1953 sendte NRK radio en tale direkte fra et misjonsmøte i Oslo som rystet hele landet. Taleren var Norges mest innflytelsesrike teologiske mørkemann, Ole Hallesby, og hans kompromissløse advarsel om fortapelsen tente gnisten til etterkrigstidens heftigste kulturkamp: Helvetesdebatten.

Hallesbys skrekkinnjagende budskap fikk biskop Kristian Schjelderup til å ta et kraftig oppgjør mot læren om evig pine fra en god og kjærlig Gud. Teologiske fakulteter og Kirkedepartementet måtte rykke ut for å avklare om helvete faktisk var en offisiell del av statskirkens lære.

Dette ble opptakten til mørkemannsteologiens fall i et moderne Norge under rask endring. Hvorfor markerte denne radiotalen punktum for en hel epoke med kirkelig autoritet og fryktkultur?

Anders Martinsen, førsteamanuensis og forsker ved OsloMet forteller om radiotalen som splittet befolkningen, utfordret statskirken og endret nordmenns syn på gudstro.

Programleder: Christian Gilsvik.
Produsent: Christian Konglund.

Podkasten er produsert va Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kirkekampen – Motstand, mørkemenn, makt og jødenes skjebne.
Hva gjorde prestene daokkupasjonsmakten krevde kontroll over tro og kirke?
Under andre verdenskrig sto nesten hele den norske prestestanden samlet i motstand mot okkupasjonsmakten og Vidkun Quisling. I spissen for denne dramatiske kampen sto den konservative teologen Ole Hallesby og biskop Eivind Berggrav. Gjennom det historiske manifestet Kirkens grunn brøt biskopene og hundrevis av prester med NS-staten for å beskytte kirkens selvstendighet.

Samarbeidet var oppsiktsvekkende fordi den kompromissløse mørkemannen Ole Hallesby i alle år hadde nektet å samarbeide med liberale teologer, og senest i 1937 hadde kjempet iherdig mot utnevnelsen av nettopp Eivind Berggrav som biskop.

Men den nasjonale heltefortellingen har en brennbar og mørk side. Samtidig som kirkens ledere kjempet for sin egen frihet og deltok i hemmelige forhandlinger, ble norske jøder feid opp i nazistenes utryddelsesmaskin. Hvorfor kom kirkens protest gjennom Hebreerbrevet så sent? Var kirken mer opptatt av sine egne rettigheter enn av å redde forfulgte medmennesker?

Anders Martinsen, førsteamanuensis og forsker ved OsloMet, forteller om en av norsk histories mest sammensatte fortellinger om motstand, maktkamp og moralske dilemmaer.

Programleder: Christian Gilsvik.
Produsent: Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Foto cover:
Venstre: Eivind Berggrav, foto ukjent.
Høyre: Ole Hallesby, foto NRK.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bålet brenner på Galgeberget, og røyken stiger over 1600-tallets Norge. Hva var det egentlig som utløste de mest bestialske forfølgelsene i norsk fredstid?

I denne episoden av Historier som endret Norge hører vi om en av de mørkeste og mest uforståelige epokene i vår historie: hekseprosessene. Sammen med professor i kulturhistorie Ane Ohrvik avdekker vi hvordan uforklarlige ulykker, klimaendringer, frykt for djevelen og behovet for syndebukker fikk naboer til å angi hverandre.
Vi hører om de skjebnesvangre rettssakene: Hvorfor ble den kjente signekjerringen Lisbeth Nypan fra Trondheim brent på bålet, og hvordan mistet Anne Pedersdotter i Bergen all beskyttelse da hun ble enke?

Hvorfor ble jakten på trollfolk ekstra intens i Finnmark? Hvorfor var kvinner ekstra utsatt i Rogaland? Vi hører om strekkbenker, vannprøver og myter om heksesabbater og hamskifte, som gjorde det nesten umulig for de anklagede å forsvare seg.
Hvorfor tok det helt til 1842 før trolldomsloven formelt ble opphevet i Norge? Heksejakten viser hvor raskt et samfunn kan skape fiendebilder, og hvorfor kunnskap om fortellingers makt, kvinnesyn og kildekritikk er like livsviktig i dag

Denne samtalen ble først publisert i Historier som endret Norge 31.oktober 2022.

Gjest er professor i kulturhistorie Ane Ohrivik. Hun skrev sin Doktoravhandling om svartebøker.
Hun har skrevet en rekke artikler og bøker om ritualer, religiøsitet, årshøytider, magi og trolldom, kunnskapshistorie og bokhistorie.

Husk å følg Historier som endret Norge på Instagram.

Programleder: Christian Gilsvik
Gjest: Ane Ohrvik
Musikk og Lyd: Epidemic Sound

Historier som endret Norge er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Bilde cover:
Marleri: Trolldomsprosessen i Salem Av Tompkins Harrison Matteson (1813–1884).
Maleri: Witches going to their Sabbath av Luis Ricardo Falero
/ WikiCommons.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kitty Kielland var ikke bare en banebrytende maler, hun var også en av sin tids mest kompromissløse samfunnsdebattanter. Da teologene krevde at kvinnen skulle underkaste seg mannen, slo hun tilbake med pennen som våpen. Da hun reiste seg i et smekkfullt Studentersamfund for å snakke åpent om kvinners erotiske lengsler, rystet hun Norge. I denne episoden utforsker vi historien om kvinnesakspioneren som nektet å la seg kneble av verken kirken, bohemene eller sin egen bevegelse. Førstekonservator ved Stavanger kunstmuseum, MUST, Inger M. Lund Gudmundson tar oss med bak fasaden til den radikale intellektuelle som kjempet for ytringsfrihet, kjærlighet og retten til å være et helt menneske.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mens 1800-tallets mannlige malere søkte mot storslåtte fjell og nasjonalromantiske fjorder, pakket borgerdatteren Kitty Kielland staffeliet og dro rakt ut i de søkkvåte, blåsende torvmyrene på Jæren. Til tross for kuling, piskende sand og trange rammer for hva en kvinne kunne gjøre, skapte hun et helt nytt uttrykk i norsk kunst og fanget et sårbart landskap i rask endring.

Med oss er førstekonservator ved Stavanger kunstmuseum, MUST, Inger M. Lund Gudmundson. Hun er den eneste i Norge som har skrevet doktorgrad om Kitty Kielland. Til oss forteller hu den fascinerende historien om hvordan en uredd pioner forvandlet mørke myrer til poesi, innledet nyromantikken og ga oss et økologisk blikk på naturen før det var for sent.

Kitty Kielland (1843–1914) var en banebrytende norsk landskapsmaler, spesielt kjent for sine malerier av jærlandskapet, og en aktiv kvinnesakspioner som var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Kielland var kunstneren som trosset stormen og borgerskapets trange forventninger for å løfte et helt nytt norsk kulturlandskap inn i kunsthistorien.

Programleder Christian Gilsvik.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.